Rapport fra Rødehavet

Jeg har rømt landet. Her er en liten rapport:

7 kommentarer

i Dada land

Første teaser:

8 kommentarer

Wild at Heart

En t-skjorte, en pelsdemonstrasjon, Robert Redford og en Oscar statuett.

7 kommentarer

Klavér og Revolver

Dada går for å gjøre opp med ’Tyson’ på egenhånd.

2 kommentarer

Dada samler troppene

Dada drar for å møte gjengen for å diskutere hvordan de skal reagerer overfor fyren med M3en. Han ringer og sier han skal plukke meg opp på veien. Jeg skal ærlig innrømme at jeg er en anelse bekymret for min egen sikkerhet, og spør om det er lurt at jeg blir med nå. Dada forsikrer meg om at jeg er trygg med ham. ”Ingen rører deg så lenge du er med meg”.

Dada samler troppene from En Annen Historie on Vimeo.

6 kommentarer

Cash eller BMW

Dada skal kreve inn gjeld fra en fyr som eier en M3. Planen er å ta bilen hans om han ikke blar opp. Dette er hva som skjer:

6 kommentarer

Ut på tur i Oslos underverden

Dada tar meg med på en omvisning i byens narko strøk, men vi kommer ikke lenger enn til kvadraturen før noe annet fanger Dadas interesse. Det ene fører til det andre og i forvirringen gjør jeg noe jeg ikke skulle ha gjort.

2 kommentarer

Dada har kjøpt seg nytt leketøy

Det har vært ’varmt’ lenge og jeg var i ferd med å miste troen på at jeg kom til å se noen av ’gutta’ igjen. Men så en dag ringer ’Dada’ og ber meg om å møte han, – «det er noe jeg må vise deg!»
Vi møtes og jeg spør om det ikke lenger er ’varmt’ rundt han. Dada ler og forteller at varmen forsvant den dagen ”Rød Tarzan” meldte seg for politiet. Nei, Dada har vært i utlandet og ordnet med noe ’gammel business’, det er derfor jeg ikke har hørt fra ham.
Dada er hemmelighetsfull og vil ikke si hva det er han skal vise meg før jeg har skrudd på kamera. Pga. av utenlandsoppholdet er det lettere for han å snakke på sitt morsmål, som han sier. Denne gangen er det ’Dada’ som styrer intervjuet og jeg blir sittende passiv og lytte til et språk jeg ikke forstår en dritt av. Etterpå hjelper han meg med å oversette i full fart før han fyker av gårde igjen, som om det ikke var så farlig om det blir riktig gjengitt.

Først lurer jeg på om hensikten til Dada var å skremme meg, men han var ikke det spor aggressiv. Det virket mer som om han gledet seg over det, litt som et barn som stolt viser frem sitt nye leketøy til kompisen sin. Allikevel sitter jeg igjen med en følelse av at Dada ikke gjorde dette intervjuet for min skyld, men for sin egen, som om han vil at noen der ute skal se opptaket. Noen som ikke forstår norsk. Jeg aner ikke hvem eller hvorfor og i hvilken hensikt og jeg vurderte lenge å la være å legge det ut, for jeg vil nøde fungere som en budbringer for en kriminell. For alt jeg vet så kan han si noe helt annet enn hva jeg har oversatt. Men det er det bare en måte å finne ut av på.

1 kommentar

When you feel the heat around the corner.

Uttrykket ‘å være varm’ brukes av kriminelle om personer som er i politiets søkelys. Enten du blir avlyttet, skygget eller får overraksende besøk. Utrykket stammer fra Michael Manns ‘Heat’.
«Don’t let yourself get attached to anything you are not willing to walk out on in 30 seconds flat if you feel the heat around the corner.» Som Neil McCauley spilt av Robert De Niro sier det i en av filmens mest kjente scener.

Personer som er ’varme’, de holder man seg unna og det er akkurat det som har hendt. En av kontaktene mine ble ‘varm’ mens vi holdt på. Avtaler ble flyttet, avlyst og telefonnummer som sluttet å eksistere. Det er grunnen til at jeg ikke har postet noe på en stund. Skal innrømme at jeg selv ble litt paranoid i en periode etter at det kom en rekke personer og banket på mitt kontor og spurte om jeg solgte de merkeligste ting. I samme periode flyttet det inn nye leietakere og i mine øyne så de ut som spanere alle sammen. Ofte sto det personer ved ringeklokken som ikke klarte å bestemme seg for hvor de skulle ringe på, og i et par dager var jeg nesten sikker på at kontoret mitt var overvåket.

Paranoiaen min har lite med virkeligheten å gjøre, politiet ville neppe brukt så store resurser på å overvåke meg. Det ville vært litt det samme som om politiet hadde overvåket en krim journalist. Helt usannsynlig. Jeg er nok mest påvirket av alt jeg har blitt fortalt om hvordan de kriminelle spotter en spaner. Både bevisst og ubevisst begynte jeg å lete etter tegnene over alt.

Det mest åpenbare er valg av klær og sko, nesten alltid er det bra jogge- eller løpe sko som skriker: ”jeg må kunne løpe fort”. Klærne er enten slitte på grensen til junkie eller så vanlige at de ikke passer inn i miljøet de beveger seg i. Spanere bruker stort sett ett sett med biler som de kriminelle lett gjenkjenner og for sikkerhet skyld memorerer nummerskiltene til.

Sitter det noen fyrer på nabobordet ditt på et utested som det er helt åpenbart at ikke er deres form for hang out og de ikke drikker alkohol nesten uten å snakke sammen, og i tillegg tilfeldigvis dulter borti hoften din på vei til toalettet, akkurat hardt nok til å kjenne om du har en pistol i buksa. Eller de virker mest opptatt av å se på hvordan du reagerer når vaktskiftet ankommer lokalet. Man kan ofte se en spaner på blikket alene, alltid søkende med fokus rettet mot noe annet en situasjonen de befinner seg i.
Selv om de kriminelle lett kan spotte en spaner, så faller de sjeldent for fristelsen til å avsløre en spaner. Det er en større fordel å vite hvor de til en hver tid har spanerne. De spiller heller dum og later som om de ikke ser deg, eller aner hvem du er. Er det et tilfelle hvor spaneren og den kriminelle allerede kjenner hverandre og de får blikk kontakt i en spanersituasjon så står det mye på spill for spaneren. Jeg har hørt noen historier om hvordan spanere har tatt kontakt og forsøkt å forklare sin tilstedeværelse samtidig som de fisker etter om den kriminelle har skjønt at han blir spanet på. Jeg har dessverre ikke fått tillatelse til å gjengi replikkvekslingen, som i seg selv er verdt en filmscene, men kanskje dukker det opp i et av manusene.

Politi som infiltrerer seg i det kriminelle miljøet har jeg ikke hørt noen historier om, det virker som om ’tystere’ tar seg av den jobben. ’Tystere’ er et emne som fortjener et eget kapittel, en tyster kan være så mangt, men det skal jeg komme tilbake til senere. Inntil da legger jeg ut et intervju med en FBI agent som forteller om hvordan han infiltrerte Gambino familien i New York:

!

Ingen kommentarer

Beskyttet: Dobbelt date & sykkeltur

Skriv inn passordet ditt for å se kommentarer.